Hvorfor er det vanskelig å være sosial i et nordisk land?
Jeg tror det er en vanlig idé om at alle skandinaviske er mindre sosiale og det er vanskelig å knytte vennskap i disse landene. Men når du reiser til noen av dem, finner du ut at folk faktisk er veldig vennlige og hjelpsomme…og kom igjen, alle snakker engelsk med deg, uten problemer.
Så hvor kommer mithen fra?
Fra min erfaring med å bo i Norge i 4 år, er begge ting ekte. Norden er vennlig, men det er fortsatt vanskelig å få venner. Og de fleste av mine nære venner her er faktisk…trommeruller…utlendinger. Fra selvfølgelig, portugisisk, til brasiliansk, meksikansk, kroatisk, etc, så ikke bare min egen landsmann.
Hvorfor?
Jeg tror det er to ting som skaper et gap i vennskap her. Dette gjelder ikke alle, men på en generell måte fra egen erfaring. Først er kontakt. Norden er ikke glad i fysisk kontakt. Du burde se folks ansikter når jeg først beveger meg og ville hilse på alle med to kyss på kinnene. Ubetalelige skrekkuttrykk. De liker deres personlige rom. Men når du lager en en på en kaffedate med en venn og du ikke engang hilser på dem, skaper det et innledende gap mellom dere to. Jeg tror det reflekterer resten av forholdet. En annen ting jeg kan se forskjellig mellom mine hjemmevenner og utlendingsvenner og mine norske venner er åpenhet. Vi snakker mye latin! Om alt og alt, men mest om våre liv og andre menneskers liv (Ja, les Sapiens av Yuval Noah Harari og du vil forstå hvordan sladder er drivkraften i å skape samfunnsbånd). Folk her deler ikke mange personlige ting, de snakker ikke om problemer med mødrene sine, sexproblemer med kjærester, kollegaen som driver dem til vanvidd (ok kanskje det gjør det), men du ser poenget mitt.
Samfunnet skaper dem til å tenke at ting ikke bør deles, siden du ikke ønsker å vise din usikkerhet, hvor du svikter i livet, din svakhet. Men sånn er livet, vi går alle gjennom ting, vi kjenner alle mennesker som har gått gjennom det samme og som er hjelpsomme. Å dele er omsorg, i alle aspekter. Vennskap er mindre dype her fordi de savner det. Det handler ikke om å dele de dårlige tingene, det handler om å åpne deg for andre, både fysisk og følelsesmessig.
Dette er mitt syn på det. Hva er ditt? Bor du i et fremmed land? Del dine erfaringer 🙂